-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball
Ace of Spades
Are Slettan
Asle Toje
Astrid Meland
Ås Nå
CFC Supporters
Den Tvilsomme Humanist
Dick Erixon
document.no
Drudge Report
George Gooding
Høyrebloggen
Hjorten
Jan Arild Snoen
Liberaleren
Little Green Footballs
Mark Steyn
Melanie Phillips
Monticello Society
Morten Drægni
pajamasmedia
Powerline
Soldat i Afghanistan
Sondre Olsen
Sosialdemokratiet.no
Tim Blair
Torbjørn Røe Isaksen - Konservativ.no
Vampus
Vålerenga på Nett
vif.no
Vox Populi
visited *loading* times
Mimrevideo fra Stamford Bridge, slik den så ut i 1979-80. Et fælt lappeteppe og med plass til bilparkering mellom dødlinja og svingen, men det vekker likevel nostalgiske minner.
Aftenposten kjører geografi-quiz:
Enkelte hårsåre samer raser mot bruken av begrepet "Norwegian Lappland" i markedsføringen av Finmark som turistmål:
"- Begrepet Lappland og lapper er diskriminerende benevnelser som vi forlengst trodde var ute av bruk, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter på vegne av den største gruppen i Sametinget, Norske Samers Riksforbund."
Den fylkeskommunale literaturformidleren(!) Ine Marit Torsvik Bertselsen i Rogaland har sett seg lei på at foreldre og besteforeldre kjøper bøker av forfattere som Roald Dahl, Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly:
"- Barn i dag har krav på å bli tatt på alvor når det gjelder litteraturformidling. Bøker som er eldre enn fem år bør ikke presenteres til barn og unge i dag, sier Torsvik Bertelsen."
Advokat og politiker Abid Raja fortsetter å sjarmere under rettssaken mot mannen som drepte sin 13-år gamle sønn:
"Under sin prosedyre apet forsvarer Abid Q. Raja etter aktors nordnorske dialekt. – Et retorisk poeng, sier han til Adresseavisen."
Litt av et poeng. 1-0 til forsvaret.
Samfunnsgeografistudent og rapper Whimsical lengter tilbake til de glade 80-årene:
"Fra å bli omtalt i rosende ordelag på slutten av 80-tallet er tagging og taggere sakte, men sikkert blitt omgjort til en stor trussel for byen vår. Dette viser at tagging og taggere som samfunnsonde i stor grad er en mediekonstruksjon."
Den ikke ukjente rikssynser Aslak Sira Myhre liker ikke at kommunismens folkemord sammenlignes med nazismens:
"Han stiller spørsmål ved motivene til Civita, som har økt oppslutning om markedsøkonomien som viktigste fanesak. Sira Myhre befinner seg på den andre siden av det politiske spekteret.
- Jeg opplever at formålet primært er å gjøre kommunisme og nazisme til to alen av samme stykke. Det reagerer jeg veldig sterkt på. Vi kan spørre hva det er i den marxistiske tradisjonen som har gjort at det har ført frem til folkemord og totalitære regimer.
- Men vi kan ikke sidestille kommunismen og nazismen som ideologier, eller "Det store spranget" i Maos Kina og Holocaust. Det ville være å underkjenne Holocaust, som er et varslet industrielt folkemord, sier han."
Arbeiderpartiet vil ikke la kunstneren Lene Berg henge opp et kjempeportett av Josef Stalin på Youngstorget:

Om selve bygningen kan Wikipedia fortelle at
"(d)en første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget."
Og derav uttrykket "Din jævla bavian!"
Norske ungdommer har hørt mye om nazismen, men vet lite om kommunismens konsekvenser:
"To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen."
Oppdatering:
Dette må være dårlige nyheter for venstresiden: Gamle helter som Mao og Lenin scorer ikke høyere enn verdens ondeste og dummeste mann:
"En fersk undersøkelse som blir lagt frem i dag viser at norsk ungdom er svært kritisk til USAs president George W. Bush. Bush er like upopulær som Lenin, Castro og Mao Zedong.
Presidenten er faktisk mindre populær enn Cubas diktator Fidel Castro. På en skala fra 1-10, scorer Bush ikke mer enn 3,2, mens den 81 år gamle Castro får en score på 3,5. Kultfiguren Che Guevara får en score på 5,2 – altså nærmere dobbelt så populær som Bush. Bush har blitt stadig mindre populær etter at han innledet krigen i Irak våren 2003. Norsk ungdom viser nå tommelen ned for presidenten, og er like negative til Bush som de er til Fidel Castro og Vladimir Lenin."
Basert på exit polls som CNN offentliggjør akkurat nå er det vel bare å slå fast at Rudolph Giuliiani er ferdig som presidentkandidat.
Kongen av Tøyen er tilbake på landslaget, men er selv som vanlig kledelig beskjeden:
" - Merkelig at jeg ikke har vært med mer
Nesten to år etter forrige landskamp er Pa-Modou Kah tilbake for Norge."
Karl Reksten Tellefsen er nestleder for pedagogstudentene og er bekymret for laber innsats hos lærerstudentene. Jeg derimot er mye mer bekymret over at denne mannen har karret til seg en lederrolle for lærerstudentene. Førstesiden av dagens Aftenposten prydes av denne velkledde og friserte kjekkasen. Hvis du har papirutgaven foran deg kan du tydelig se Castro-lua hans kombinert med et Che Guevara skjegg og en t-skjorte hvor det står kill et eller annet. Jeg klarte ikke å tyde hele teksten, men midt på t-skjorta ser vi Davidstjernen....
Pedagogstudentene har altså en nestleder som tydeligvis ønsker å drepe jøder og er en varm tilhenger av kommunistregimet på Cuba. Det er vanskelig å finne ord for hva jeg mener om denne karen.
Eivind
Den norske ambassaden i Washington fikk storfint besøk i dag.

TV-kjendisen Hayden Panettiere ville protestere mot hvalfangst, men argumentene hennes ser ikke ut til å ha gjort særlig inntrykk på ambassaderåd Petter Meier:
"- Den unge skuespilleren fremsto som særdeles selvopptatt og noe av en primadonna. "Do you love animals", og "have you ever been swimming with whales", gjentok hun uten å vise spesiell interesse for de vitenskapelig funderte argumentene for hvalfangst. Det viktigste for henne var nok å kunne vise til at hun har vært her og overlevert en protest, sier Meier."
Svømme med hvaler?
- Man leker da ikke med maten...
Hva blir det neste?
"Saudiske kvinner får bo på hotell
(...)
Beslutningen ble tatt etter en "undersøkelse" gjennomført av det såkalte religiøse politiet, hvis formelle navn er Kommisjonen for Spredning av Godhet og Forhindring av Korrupsjon."
Journalist i Harstad Tidende, Knut Godø, har også vært i Afhanistan:
"Da det ble klart at jeg skulle følge Divisjonsmusikkens juleturne, rådde et absolutt forbud mot på forhånd å nevne tidspunkter for reisen, reisemålene, og turens øvrige detaljer på trykk. Ht.nos lesere fikk dermed alltid etterskudds informasjon om korpsets bevegelser. En gjeng kulturspredere påhengt en skarve journalist utgjorde kanskje ikke et primærmål for Taliban, men ville noen oss ondt, skulle de få gjette mye.
Var det én lærdom jeg fikk med fra Afghanistan, var det at det er nokså dumt å være dristig. Hensikten med det skarpe sikkerhetsregimet ble etter hvert åpenbar: Ta høyde for det uforutsigbare. Poenget med rigid sikkerhet er ikke å føle seg trygg. Poenget er å føle seg på vakt."
Via en kommentar på document.no
Noen som husker denne fyren?
Svenna
halsev kommenterer:
Dice er vel kanskje ikke like kul nå om dagen.
Eller her:
Fra Document
Godt at enkelte svigermødres drøm får litt tyn.
Svenna
Iver B. Neumanns innlegg i Dagbladet i dag er å godt at jeg tar med et uvanlig langt utdrag:
"At Norge og Dagbladet mistet en journalist, er dypt tragisk, slik det alltid er når noen dør en for tidlig død. Men hva venter Norge skal skje i krig? Å gå til krig (og for den saks skyld å dekke den) er å risikere liv og lemmer. Det er et av poengene med krig å ta menneskeliv, for slik bryter man ned motpartens vilje, og slik vinner man. Norge har, ved sin tilstedeværelse på Balkan, i Iran og i Afghanistan, de siste årene stadig vekk ment at det eksisterte en situasjon som var så viktig at norske liv og lemmer burde risikeres. I denne sammenhengen er poenget ikke om Norge skulle eller ikke skulle ha vært med i de forskjellige krigene. Det er en annen debatt. Her dreier det seg om hva man med rimelighet kan la være å ta inn over seg når man faktisk velger å gå til krig. Går man til krig følger det, med usvikelig og uunngåelig logikk, at mennesker vil dø. Når dette skjer, er det liten grunn til å bli overrasket.
På toppen av det hele får vi en debatt om hvordan norske styrker i Afghanistan for noen år siden skal ha sparket og slått etter sivile som forsøkte å stjele utstyr. Igjen: en krigssituasjon innebærer per definisjon at normaltilstanden er satt til side. Krigshistorisk er utfordringen når det gjelder mengdekontroll å forhindre massakrer, subsidiært at noen dør. Situasjonen det her er tale om, er overhodet ikke i nærheten av hva man kan frykte. For noen år siden gikk det en sak der italienske soldater hadde sperret inne en guttunge i en container. Dette var i Somalia. Containeren ble så varm at gutten ble kvalt og døde. Her har vi en sak som kaller på opprørthet, politisk engasjement og mediedekning. Det finnes regler i krig, og regler skal holdes. Men i en situasjon der norske styrker er utplassert i områder det mennesker hver dag utsettes for tortur, voldtekt, ildebrann, synes det noe malplassert å kritisere soldater for å bedrive kontant mengdekontroll. Det vitner faktisk om mangel på dømmekraft, og er moralsk problematisk i forhold til de sivile døde.
Når skal den norske debatten begynne å gjenspeile alvoret i den internasjonale situasjonen, og alvoret som er forbundet med det å gå til krig? Hva skjer den dagen vi får de tapene som vi i et planlegningsperspektiv hele tiden har måttet vente å få? Når skal den norske debatten begynne å kretse rundt de reelle problemstillingene, for eksempel at det er umoralsk å gå til krig om man ikke er villig til å akseptere den risikoen det innebærer ikke bare for dem man skyter på og beveger seg blant, men også for oss selv? Det er kanskje som det skal være at vi setter våre næres liv langt over fremmedes, og det er forståelig at vi setter norske liv over fremmedes, men det får da være måte på. Hvor er artiklene om de titusener av afghanere og irakere som har dødd unødig i en krig som Norge er med på å utkjempe, og dermed har et medansvar for?
Den norske debatten står imidlertid også slik at vi gjør våre egne urett. De norske offiserene og soldatene som er i krig for Norge, er der som en konsekvens av politiske avgjørelser. De utfører, med stor personlig risiko, et arbeid som er pålagt dem av våre valgte ledere. Det betyr selvfølgelig ikke at de kan gjøre hva de vil, men det betyr at de har krav på at journalistene som skriver om det de er med på har en viss idé om hva krig er og at politikerne som har sendt dem har en forståelse av hva jobben går ut på og en lojalitet mot sine menn og kvinner i felt. Det er lett å kritisere regjeringspartiet SV for den unnfallenhet de stadig viser, men de er ikke alene. Det er bare noen år siden at en KrF-minister som heller ikke hadde tenkt gjennom tingene uttalte at hun ikke «likte bomber» – mens de bombene som den regjering hun satt i falt over Beograd. Problemets rot er imidlertid ikke enkeltpolitikere eller enkeltpartier. Problemet er at vi som nasjon, av påviselige historiske grunner, holder oss med en debatt om krig som er så uinformert at problemstillingene får feil proporsjoner og feil fokus.
Søndag blir det politisk hørespill - NRK-style:
"Et politisk drama som er til forveksling lik Søviknes-saken, rulles opp i NRK-Radioteatret neste søndag. Og er det Frp det handler om, ja så kommer Siv Jensen absolutt dårligst ut."
Aftenpostens papirutgave har idag en sak om radioaktiv stråling i Irak. Strålingen knyttes til amerikanske og britiske styrkers bruk av ammunisjon med utarmet uran.
Jeg fant dessverre ikke de aktuelle artiklene i nettutgaven, men fant istedet en artikkel signert avdøde Carsten Thommassen fra 2003.
Ifølge Thommasens artikkel benekter USAs forsvar at utarmet uran utgjør noen fare, men de amerikanske okkupasjonsstyrkene har ordre om ikke å være i nærheten av steder der kuler av utarmet uran er brukt.
smartass
TheoB on Løgn og bedrag ...
TheoB on The usual suspects
Anonymous on Løgn og bedrag ...
Anonymous on Tradisjoner ikke ...
Anonymous on Endelig på rett side
TheoB on Endelig på rett side
Anonymous on Endelig på rett side
Anonymous on Endelig på rett side
Anonymous on Er den folkelige ...
Anonymous on Yrkesforbud?
today
November 2009
October 2009
September 2009
August 2009
July 2009
June 2009
May 2009
April 2009
March 2009
February 2009
January 2009
December 2008
November 2008
October 2008
September 2008
August 2008
July 2008
June 2008
May 2008
April 2008
March 2008
February 2008
January 2008
December 2007
November 2007
October 2007
September 2007
August 2007
July 2007
June 2007
May 2007
April 2007
March 2007
February 2007
January 2007
December 2006
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
May 2005
April 2005
March 2005