hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Noen tanker om en stor konsert

Motley Crüe i Spektrum i går var det råeste jeg har vært med på på mange år. Det var det mest rånete, falske, men likevel totalt ærlige showet jeg har sett og hørt.

La oss ta det etter tur:

Rånete: Toppløse damer som smører hverandre inn med olje på scenen, med en dverg i hundelenke. En sikker vinner. Tommy Lee som ber damene om å vise brøstene mens han filmer med kameraet sitt (den gutten kan dette med video, som Vince Neill sa.) 

Falske: Her må det ha vært mye musikk og sang på bånd. Koringa var jo som å høre platene, selv om det bare var Nikki Sixx som gadd å stavre frem til mikrofonen. Og gitaristen, Mick Mars, greide jo såvidt å stå på beina og bevege høyrearmen opp og ned under låtene. Noen virtuos har han nå aldri vært, men litt mer kreves det vel for å få frem den lyden vi hørte.

Ærlige: Sånn er jo gutta i Motley Crüe. De er både herlige og patetiske samtidig. Hvis man leser den fantastiske biografien "The Dirt" får man en historie om fire totalt selvdestruktive tullinger fra dysfunksjonelle familier, kanskje med et lite unntak for Tommy Lee. De gir så fullstendig faen i alt og alle andre. Showet var så fullstendig rock'n roll at det tok helt av. Til tross for alle svakheter og idiotiske påfunn kokte det i Spektrum.

Showet var som å komme tilbake slutten av 80-tallet; til Stedet i Torggata, til trange olabukser med bootsa på utsida. Med sporer! Akkurat sånn som jeg sjøl var i mine mest ekstreme stunder, sånn var disse gutta enda. Det gjorde konserten i går så spesiell. Her var det ingen kompromisser på stilen. Musikalsk integritet har gutta aldri hatt, men stilen og holdningen til verden, den var det samme.

Neste konsert-stopp nå er Iron Maiden 29. juni, men det kan aldri bli det samme. Dette var så rått som det blir.

Eksempel på gammal helt: Nikki Sixx

posted by: halsev at 21:52 | link | comments |

Comments: