hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Er ord egentlig viktige for en journalist?

Etter å ha lest denne artikkelen hos Øyvind Larssen gjør jeg meg noen tanker omkring nivået i avisene.

Hver gang jeg leser ett eller annet Marie Simonsen har skrevet, tenker jeg på skolestiler fra gymnaset. Det er ett eller annet totalt ubehjelpelig over språk og analyse som gjør at jeg uvegerlig lurer på hvordan sånne middelmådigheter kan komme seg frem til maktposisjoner. Jeg innser at jeg ikke er noen ordkunstner selv, men så får jeg da heller ikke skyhøy lønn for å dumme meg ut. (Jeg gjør det faktisk helt gratis)

Men Dagbladet betaler altså Simonsen fett for å uttale ting som dette, om hvorfor avisen skriver at Bondevik og Hagen hater hverandre:

"- Hat er her en helt vanlig tabloid utrykksform. Alle aviser bruker slike grep. I artikkelen belegger vi ganske grunnleggende hva som har skjedd mellom disse to opp igjennom årene, svarer Simonsen på tiltalen. "

Når hun så blir konfrontert med at avisen ikke har noe grunnlag for sin språkbruk uttaler hun:

"- Dette er bare tull og tøys, vi har masse kilder. Dette er en helt normal arbeidsmetode som blir brukt i masse aviser. Magne Lerø står her for et helt antikvarisk prinsipp, sier politisk redaktør Marie Simonsen til Propaganda. "

Larssen avslutter:

"La meg skissere en annen bruk av ordet "Antikvarisk" for Marie Simonsen: Eksemplarer av papiravisen Dagbladet vil om 15 år vil være kun være av antikvarisk interesse... "

Tji-hi-hi

Men enda mer uvirkelig var det jo å lese Anders Gjæver i forrige uke. Han skrev en artikkel i VG-bloggen med utgangspunkt i diskusjonen hos Bjørn Stærk om Amnesty og Gulag/Guantanamo:

"Det var sterk kost for mange av Stærks faste lesere, som reagerte i sjokk og vantro over å bli presentert for divergerende meninger når de minst ventet det. De tøffeste gutta i klassen mente at fangene burde skytes uten lov og dom og svøpes i griseskinn før de begraves, for å spare skattebetalerne for utgifter. Mer moderate lesere er bare veldig, veldig skuffet, mener at Stærk er hjernevasket av media, og vil ikke komme tilbake til bloggen hans. "

Dette var altså hovedpoenget til Gjæver; at leserne til Stærk (de på høyresiden altså) ikke tolererte andre oppfatninger enn sine egne og at de bare leste bloggere de var enige med.

Så svarer Bjørn Stærk med å påpeke at hele premisset for analysen er feil:

"Anders, du overdriver hvor mange som er så forbannet at de vil slutte å lese bloggen min. Husker bare en som sa det - andre er nok skuffet eller uenige, men det er ikke noe nytt. Det er ikke første gang jeg er veldig uenig med mange av leserne mine, har f.eks. hatt jevnlige krangler angående Islam"

Så begynner moroa. Gjæver svarer:

"Okay, okay. La oss for argumentasjonens skyld si "noen" eller "enkelte" i stedet for "mange", så slipper vi denne avsporingen. "De var sterk kost for NOEN av Bjørn Stærks lesere, etc".
Forøvrig mener jeg at alt for mye bloggdiskusjon går bort i denne typen semantisk flisespikkeri. Man griper tak i en formulering. Vrir og vender. Utber seg forklaringer. Henviser til ordbøker."

Og siden han er tatt med buksa ihvertfall et stykke ned på låra, så går journalisten  like godt til et ganske blærete angrep:

"Og skal jeg være pinlig nøyaktig så er jo begrepet "mange" alltid misvisende når det gjelder norkse politiske bloggere generelt. Det er en sørgelig liten gjeng med faste gjester som hopper rundt og kommenterer hverandre og gjentar seg selv til det hypnotisk søvdyssende. Helt til de møter litt motstand.
Hva kan det komme av, mon tro?"

Når fakta viste seg å ikke holde, så duger alltid et personangrep like bra.

Senere i diskusjonen filosoferer Gjæver over hvorvidt ord er viktige for en journalist:

"Jeg tror alle som uttrykker seg offentlig fra tid til annen kjenner ordets POTENSIELLE kraft. Men det meste av ordproduksjonen i dag er heller kraftløs. Og alle som i det hele tatt har tenkt to sammenhengende tanker om lingvistikk og retorikk vet at "ordets makt" er en grovt forenklet klisjé - for å si det mildt, og at "mange" er et relativt begrep."

Er ikke dette resonnementet et slags gravskrift over journalistikken i VG? Jeg tviler på om det var dette standpunktet Gjæver trodde han skulle ende opp med den gangen han begynte som journalist.

Og hvor relativt kan egentlig et ord som "mange" bli? Kan det bli så romslig at det omfatter "en" eller kanskje "ingen"?

Sånn! Der fikk jeg ut litt gruff om norske journalister. Nå får man jammen komme seg ut i solskinnet.

posted by: halsev at 08:42 | link | comments (6) |

Comments:

#1  23 June 2005 - 09:14

 

Ikke for å bedrive "semantisk flisespikkeri", ,men var det ikke Anders Giæver som beskrev bildene fra Abu Graib som matchende de verste bildene fra Holocaust?

Anonymous

#2  23 June 2005 - 09:15

 

Alarm!
På vegne av vanvittig mange...

Øyvind

Anonymous

#3  23 June 2005 - 09:58

 

Ja - ut i solskinnet for å male stolen til din datter,dra på fyllinga, evt. klippe gresset. Hilsen Konepone

Anonymous

#4  23 June 2005 - 10:22

 

Ja, kjære...

halsev

#5  23 June 2005 - 16:03

 

Deilig med en påminnelse på hvorfor man er ugift og barneløs. Utover den sedvanlige hylinga på butikken selvfølgelig.

Anonymous

#6  01 July 2005 - 21:00

 

Synd, Giæver har vært blant de norske journalister som ofte faktisk har kommet med fornuftige utsagn tidligere. Nå er han imidlertid ute på viddene.

Anonymous

Comments: