-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball
Ace of Spades
Are Slettan
Asle Toje
Astrid Meland
Ås Nå
CFC Supporters
Den Tvilsomme Humanist
Dick Erixon
document.no
Drudge Report
George Gooding
Høyrebloggen
Hjorten
Jan Arild Snoen
Liberaleren
Little Green Footballs
Mark Steyn
Melanie Phillips
Monticello Society
Morten Drægni
pajamasmedia
Powerline
Soldat i Afghanistan
Sondre Olsen
Sosialdemokratiet.no
Tim Blair
Vampus
Vålerenga på Nett
vif.no
Vox Populi
visited *loading* times
Jeg har tidligere skrevet om det jeg tror må være den beste rock 'n' roll-boka som noensinne er skrevet, nemlig The Dirt, om Motley Crue.
Vel, akkurat nå leser jeg den dårligste, nemlig boka Guns N' Roses - The band that time forgot, av Paul Stenning. I løpet av 250 sider får vi egentlig ikke vite annet enn at Axl Rose er skvær gærn, og akkurat det visste jeg fra før. Forfatteren har tydeligvis aldri snakket med noen i bandet, han vet ikke noe særlig om hva som har foregått, og han skriver forbanna dårlig. Mye verre enn meg, faktisk.
Som band tror jeg vel likevel at Guns N' Roses kommer til å bli stående som et ganske stort navn i mange år fremover. "Appetite for destruction" er og blir en klassiker, uansett hvor mange syke tanker om seg selv Axl måtte ha.
Dette er bandet som fikk oss til å tattovere oss, til å drikke Jack Daniels, og til å ta cowboy-støvlene uttapå olabuksene (med sporer!)
Mitt sterkeste Guns N' Roses-minne må være fra konserten på Valle Hovin en sommer tidlig på nitti-tallet (sannsynligvis i 92.) Sola stekte og det var bare så utrolig hett i byen den dagen. Inne på Valle Hovin var det så det kokte under skalpen der vi stod å ventet på gutta. Suicidal Tendencies spilte og gjorde seg ferdige, og så var det å begynne å vente på hovedattraksjonen.
Og vi ventet og vi ventet. Og det ble varmere og varmere. Timene gikk og jeg ble surere og surere på Axl, som jeg (helt korrekt) antok stod bak forsinkelsen. Etter en stund begynte jeg å tenke på den ølen jeg hadde avtalt å drikke nede hos min venn Tobias, på Torshov, etter konserten.
Etter fire timer ble det for mye for meg. Jeg gikk i drittsinne. I det jeg kom ut av Innspurten og svingte ned Grenseveien mot t-banen, hørte jeg de første tonene og brølet fra publikum. Det spilte ingen rolle. Jeg var bare glad for å gi de arrogante drittsekkene en nesestyver. Nå kunne Axl, Slash og hele gjengen ha det så godt. Jeg skulle ut og drikke øl.
Senere har jeg vel kommet til at det hadde vært bedre om jeg hadde holdt ut. Guns N' Roses er et sånt band som det hadde vært kult ha sett.

Og så hadde de verdens kuleste band-logo.

TheoB on Det ble noe helt ...
TheoB on Intolerante folk
TheoB on Kalifatet er nær
halsev on Det ble noe helt ...
Anonymous on Det ble noe helt ...
Anonymous on Intolerante folk
Anonymous on Kalifatet er nær
Anonymous on Klima-tricks
Anonymous on Her trengs det ...
Anonymous on Klima-tricks
today
November 2009
October 2009
September 2009
August 2009
July 2009
June 2009
May 2009
April 2009
March 2009
February 2009
January 2009
December 2008
November 2008
October 2008
September 2008
August 2008
July 2008
June 2008
May 2008
April 2008
March 2008
February 2008
January 2008
December 2007
November 2007
October 2007
September 2007
August 2007
July 2007
June 2007
May 2007
April 2007
March 2007
February 2007
January 2007
December 2006
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
May 2005
April 2005
March 2005