hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Tiårets viktigste norske tekst?

Jeg fikk boka "Truet av islamister" av Vebjørn Selbekk av kona til jul, men på grunn av at jeg også fikk boka om Kjetil Andrè Aamodt har jeg ikke kommet i gang med den før i dag.

Det vil si; jeg har strengt tatt ikke kommet lenger enn forordet "Ytringsfrihet bør finne sted," av Per Edgar Kokkvold. Forordet er til gjengjeld noe av det klareste og mest hardtslående innlegg i debatten om ytringsfrihet jeg har lest.

Kokkvold viser hvordan alt snakket om respekt for religiøse følelser i virkeligheten er et skalkeskjul for god gammeldags frykt for eget liv og for livene til de rundt oss.

Han viser hvordan pressefolk som forsvarte Hvit Valgallianses rett til å kreve sterilisering av adoptivbarn plutselig var villige til å bytte bort ytringsfriheten mot trygghet når de fornærmede ikke var ufarlige adopterte, men aggressive islamister.

Da handler det ikke om hvorvidt ytringene er kloke eller nyttige; da handler det om redsel, enkelt og greit.

Dette forordet bør ikke glemmes. Det bør tas frem om igjen og om igjen, hver gang noen prøver å omskrive historien om karikaturstriden. Hver gang noen foreslår å innskrenke ytringsfriheten vår for å unngå konfrontasjoner med religiøse eller andre ekstremister bør det tas frem og leses på nytt:

"Mange av ytringsfrihetens tradisjonelle forsvarere har vært påfallende tause under Muhammed-striden: Mange pressefolk, forleggere, akademikere, store deler av Forfatterforeningen, Norsk PEN, Fritt Ord, Sosialistisk Venstreparti og andre av dem Roy Jacobsen har kalt ”denne herlige hærskare av meningsbærere som ellers aldri svikter oss”.

Såkalte humanister har ment at vi må forstå at islam bare kan underkastes kritikk av de som selv er muslimer (uten å fortelle hvordan det mange steder går med muslimer som tillater seg å kritisere islam).

Politisk korrekte har sagt at Muhammed-tegningene er forkastelige fordi de ikke bidrar til en konstruktiv dialog mellom kulturer. Nyfeminister har støttet opp om demonstrasjoner hvor kvinner aller nådigst har fått marsjere bakerst. Venstreintellektuelle har stått fram som forsvarere av religiøse fundamentalister: ”Islam er det nye venstre”. Johan Galtung har uttrykt forståelse for dem som ønsker livet av de danske tegnerne. Galtung mener at det ikke er nok å beklage at muslimene tok tegningene ille opp: ”Man må”, sa han til Stavanger Aftenblad da striden raste som verst, ”også erkjenne at man har gjort noe galt, beskrive i detalj hvordan det skjedde og utrede hvordan det kan gjøres bedre i framtiden”. Han som i egenskap av spåmann har en dårligere treffprosent enn selv den sletteste langtidsværvarsler, ja, ondere tunger enn min vil si han har tatt feil i alt han har sagt – alltid, sier nå at målet med dialogen må være å ”dra opp grenser for ytringsfriheten”.

De som i 60- og 70-årene hyllet all verdens menneskeslaktere bare slakterne passet på å heise det røde flagget over skafottet, forteller oss at ytringsfriheten i virkeligheten er et produkt av den samme vestlige tankegang som legitimerte imperialismen. Gjennom Aftenposten har vi fulgt Oslos domprost på hans ferd til Qatar for å be en av verdens mest notoriske jødehatere og forsvarere av arabiske og palestinske selvmordsbombere om unnskyldning for tolv satiriske danske tegninger, som også et lite, kristent blad hos oss kom i skade for å trykke.

Magazinet presenterer seg selv som en kristen nyhetsavis som ønsker å påvirke samfunnet ut fra et ”vekkelseskristent” ståsted. Jeg kommer fra en plass hvor det aldri har gått noen vekkelse, og min kristendom er av det udogmatiske, nesten upersonlige slag. Men jeg har aldri forstått hvorfor norske geistlige skal be om unnskyldning fordi Norge har ytringsfrihet, til skriftlærde i områder hvor det er dødsstraff for folk som konverterer fra islam til kristendommen, og hvor det sitter mennesker fengslet bare fordi de har nevnt navnet Jesus."

Les hele forordet her.

posted by: halsev at 21:03 | link | comments (2) |

Comments:

Comments: