hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Det er ingen som tenker på meg

TV2s Fredrik Græsvik med det merkeligste chickenhawk-resonnementet jeg har lest så langt: 

"Jeg har tidligere sagt at Vebjørn Selbekk burde reist til urolige områder selv for å forsvare sin rett til å trykke karikaturtegningene. Det bør tegner Henriksen og redaktør Blix også gjøre.

Mens de sitter trygt bak sine tegnebord og redaktørpulter hjemme i Norge, er vi altså andre som befinner oss i fare på grunn av deres handlinger. Fine ord fra redaktører og presseorganisasjoner om ytringsfrihet og rett til å tegne og skrive hva man vil, er vel og bra.

Men det er lett å forsvare ytringsfriheten hjemme i Norge. Jeg lurerpå om de har mot til å stå ansikt til ansikt med en rasende mobb i Peshawar å forsvare sine handlinger. Neppe. Den jobben overlater de til oss som reiser ut i disse områdene. Min sikkerhet bryr iallefall ikke disse redaktørene seg om."

Det er litt merkelig å lese journalister argumentere mot ytringsfrihet. Betyr dette at Græsvik bare vil rapportere nyheter hjem til Norge dersom de ikke kan provosere noen i Midtøsten?

Sensurerer han nyhetene vi får med tanke på sin egen og andre journalisters sikkerhet?

posted by: halsev at 11:38 | link | comments (6) |

Comments:

#1  11 June 2008 - 12:23

 

Det tror jeg så gjerne. Norske journalisters bidrag til norsk offentlighet er stort sett rene hyllester til Hizbollah og Hamas. Jeg har fremdeles til gode å se reportajoer fra Midt Østen som ikke begrunner islamisters handlinger med sosioøkonimske årsaker, helt etter islamistenes ønsker. De eneste sonm har grunn til å føle seg støtt av norske journalister er Israel og USA, noe som er politisk og trusselmessig farefritt..

Anonymous

#2  11 June 2008 - 12:48

 

Sensurerer han nyhetene vi får med tanke på sin egen og andre journalisters sikkerhet?

Dette er et betimelig spørsmål som er altfor lite drøftet. Det sier seg selv at en utenriksreporter som er verdt sitt salt, må gjøre store anstrengelser for å komme på innsiden av det samfunnet vedkommende rapporterer fra. På den veien er det ikke til å unngå at man stifter vennskap og knytter sterke bånd til landet. Rapporterer man så fra et korrupt og voldelig land, vil det kunne være forbundet med stor personlig fare å gjenfortelle oppriktig alt av offentlig interesse som man har fått greie på gjennom tidens løp. En reporter må derfor for å kunne gjøre jobben sin være innstilt på å brenne broene til et land hvor han eller hun uunngåelig har investert masse personlige følelser. Det er nok alt annet enn lett, og derfor er det naturlig at rapporteringen farges slik at forholdene fremstår i et bedre lys enn realitetene skulle tilsi.

Anonymous

#3  11 June 2008 - 12:57

 

Tidligere nyhetssjef i CNN, Eason Jordan, har skrevet de grove bruddene på menneskerettigheter som CNN valgte å ikke rapportere på for å opprettholde en god relasjon til Saddam Hussein og hans bødler.

Meget lesverdig.

Anonymous

#4  11 June 2008 - 14:05

 

Vel, mange sier jo: "Jeg skjønner ikke hvorfor han har tatt et valg på mine vegne. Han har satt meg i fare med sine handlinger." Spør så: "Så ytringsfrihet er ikke verdt å kjempe og dø for?" Da blir mange rare i ansiktet, for alle elsker å sitere Voltaire: " I do not agree with what you have to say, but I'll defend to the death your right to say it. "

Tomme ord rumler mest?

Anonymous

#5  11 June 2008 - 14:07

 

På en sending av TV2-nyhetene fra Libanon i 2006 spurte programlederen TV2s utsendte, som stod med ryggen til et nylig angrepet Beirut, hva som foregikk i motsatt retning, dvs 180 grader. Han svarte at de ikke fikk lov til å filme den veien. Der stod Hizbolla og fyrte opp raketter.

Anonymous

#6  11 June 2008 - 14:56

 

Græsvik glemmer journalistikkens kanskje alle viktigste arbeidsprinsipp: En journalist skal ikke være en aktør, men en observatør. At norske politikere eller pressefolk skal mene og skrive på en slik måte at det til enhver tid er trygt for journalister å bevege seg i konfliktområder virker totalt feilslått.
Skulle politikere og presse for eksempel latt være å kritisere Slobodan under myrderiene på muslimer i bosnia for å sikre journalister fritt leide?

At græsvik er skremt og lei er forståelig, og mye an hans uttaleleser må nok ses i lys av det. Allikevel virker han overraskende lite prinsipiell og analytisk. Neppe en mann å stole på når han lar magefølelsen avgjøre hovrdan frie medier skal operere.

Anonymous

Comments: