hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

About Me

User: halsev
Halvor Sevatdal er født i 1969 og bor i Ås i Akershus.

  • Contact me
  • My profile
  • Linkme

Counter

visited *loading* times

Wednesday, 31 December 2008
Ã…rets garantert siste om Erling Fossen

Alt det idiotiske Fossen har sagt og skrevet om motstandsbevegelsen under krigen kan oppsummeres i denne postmodernistiske setningen fra hans foreløpig siste artikkel:

"I krig finnes det ingen helter."

Forøvrig er det hyggelig å konstatere at Fossen ikke lenger mener at motstanden var råtten, nytteløs eller at den stort sett bare gikk ut over nordmenn.

Nå heter det istedet et Fossen "anerkjenner de få som gjorde motstand," og det er jo storsinnet av ham.

posted by: halsev at 16:35 | link | comments (11) |


Comments:
#1  31 December 2008 - 16:51
 
Nja, "Jeg har da vitterligen ikke fira så mye som en tomme på mitt opprinnelige innlegg ...", skriver Erling "Streng" Fossen himself på document.

http://www.document.no/2008/12/aftenposten_og_fossen_-_nytt_l.html#comment-275541
Anonymous
#2  31 December 2008 - 19:15
 
"Begivenhetene rullet nå videre med hurtigtogsfart. Tyskerne hadde enten ved angiveri eller ved egne peilinger brakt på det rene at fremmede hadde oppholdt seg i Laukvik. Den 14. juli 1943 ble Osvald og Anton Loe arrestert. Den 15. august ble Dagny Loe arrestert og ført til Kirkenes. Hennes 6 uker gamle barn døde på reisen bortover. Like etter at alle «forbryterne» var samlet i Kirkenes, ble den tyske krigsrett holdt. Dagny Loes mann og de andre «medskyldige» fikk dødsdom og fru Loe 15 års tukthus.
Fullbyrdelsen av dødsdommene var fastsatt til 18. august. Den skulle foregå ved skytebanen utenfor Kirkenes. De dømte ble drevet ut med spader for å grave sin egen fellesgrav. Mens de holdt på med dette, kom en full løytnant slentrende forbi plassen og fant behag i å håne guttene for det arbeid de utførte. De hørte på ham en lang stund uten å kny, men da han fortsatte med større og større iver, rant sinnet i en av guttene, og han sprang fram og drepte tyskeren med spaden. De tyske vaktene som hadde ansvaret for fangene, ble fra seg av raseri og forlangte at guttene på kortest mulig tid skulle ha graven ferdig, for nå skulle de få sin dødsdom ved skytning omgjort til ihjelslåing.
Bloddåden ble som alle andre tyske ugjerninger holdt hemmelig så lenge det sto i deres makt å hindre offentliggjøring. Men etter kapitulasjonen røk affæren i lyset i all sin gru. Ved et tilfelle ble graven funnet og saken meldt til politiet. I behørige former ble graven åpnet og en ekspert tilkalt for å identifisere likene. Det var ikke vanskelig å bringe klarhet i at det her gjaldt de 11 patrioter fra Kiberg, Vardø, Persfjord og Berlevåg som hadde bistått med opplysninger og underhold til spionene i Laukvikhola.
Eksperten bragte også for dagen at guttene var drept ved slag i hodet med en stump gjenstand.
Hendingsforløpet, slik det er fortalt her, ble røpet av en jente i Kirkenes som hadde fått det hele å vite av en tysk offiser."

Kanskje ikke postmoderne nok for raddiser som Fossen?
User: TheoB Contact me View user's mediablog TheoB
#3  01 January 2009 - 17:57
 
Og dagen etter (eller var det samme dag?) trykker Aftenposten en lengre artikkel om menn og kvinner som satte livet på spill for å redde norske jøder over til Sverige.

Det er litt vanskelig å forstå hva Fossen overhodet legger i begrepet "helt", hvis disse ikke er helter.

Arnfinn Pettersen
Anonymous
#4  05 January 2009 - 22:47
 
Bare for å tilbakevise kommentaren din. Denne sto nylig å trykk i Klassekampen:

Problematisk motstandskamp
Av Erling Fossen

Det er fint Braanen og jeg kan enes om at det er på tide å legge motstandsbevegelsen bak oss og fortelle andre fortellinger fra krigen (leder 30.12). Akkurat den debatten pågår for fullt i alle kanaler, også Klassekampen. Målet med min opprinnelige kronikk er derfor oppnådd, men middelet jeg brukte, problematisering av motstandskampen, skaper fremdeles pusteproblemer hos Braanen. Da må jeg som god samaritan gi han førstehjelp.

Det eneste som strengt tatt ikke er lov i en krig er å tape. Hensikten med enhver motstandskamp er å vinne over en motstander som er overlegen på alle måter ved å omgjøre avmakt til motmakt. Castros geriljakrigere var på et tidspunkt kun en håndfull, men taktisk overlegenhet og sterk tro på saken, gjorde at de vant over Cubas diktator Batista. Lenin og hans militante bolsjeviker fraterniserte med tyskerne, og slo til da landet sitt var i krig. Det var vel strengt tatt landssvik, men 1000 bolsjeviker tok uansett makten i et land med røffly 100 millioner innbyggere.

Den norske motstandsbevegelsen vant derimot ingen krig. Jeg vil påstå at hadde det vært null motstandskamp hadde krigen vart nøyaktig like lenge. Til sammenligning: Hadde den norske handelsflåten, på den tid verdens fjerde største, ikke vært en del av de alliertes kamp hadde krigen blitt forlenget med måneder, kanskje år. Den norske motstandskampen, på samme måte som f.eks. den danske og franske, hadde aldri noen intensjon om å vinne en krig, men skulle kun brukes invortes for å gi nordmenn selvfølelse.

Motstandsbevegelsen i de ulike landene skulle kompensere for at de europeiske landenes hærstyrker raste som korthus når tyskerne kom.

Motstandskamp er altså legitimt på ett nivå, den skal gi ett folk selvfølelse og vise at man ikke aksepterer brutale okkupanter, men befolkningen betaler tapene i form av kraftige represalier. Hvor mange døde nordmenn skal til for å gi nordmenn god selvfølelse?

Motstandskamp kan aldri erstatte en avansert militær struktur. Hva hadde vært mest effektivt i kamp mot tyskerne og gitt oss sterkest selvfølelse: En norsk hærstyrke på 200 000 soldater som kunne vært mobilisert 9. april 1940 både til vanns, i lufta og til lands, eller rundt 500 motstandskjempere i Kompani Linge med seks ukers militær trening?

Det er fristende å sammenligne Palestina-konflikten med den norske motstandskampen slik politisk redaktør i Nationen, Erling Kjekstad gjør i en kommentar. Alle som heier på den norske motstandsbevegelsen må samtidig heie på Hamas. Fatah kan sammenlignes med Milorg i den første fasen da de motsatte seg sabotasjeaksjoner, mens Hamas er de kommunistiske motstandsgruppene. Hamas har støtte i det palestinske folket med sine militante aksjoner, mens Fatah er de balanserte som skjønner at det må diplomati, alliansebygging osv til for å nå målet. Jeg heier som de fleste normale mennesker på en fri palenstinsk stat, men tror ikke at målet oppnås ved å kaste stein på israelske soldater eller å sende hjemmelagde raketter mot Israel. Til det er de militære resultatene kun som nålestikk å regne, mens de sivile tapene er altfor store. Det er greit nok å hate Israel som bruker jagerfly mot sivilbefolkningen, men det interessante spørsmålet gjenstår å besvare. Hvordan skal palestinerne vinne krigen? En ting er sikkert. Hamas i sin nåværende form er ikke løsningen.
Anonymous
#5  05 January 2009 - 23:19
 
Slikt vås må man være akademiker for å forfatte, alminnelige mennesker klarer simpelthen ikke å snke seg ned på et slikt infantilt og selvpåført ignorant nivå.
Erling Fossen er ikke bare en amoralsk tulling, han er en erke-tulling.

kjell
Anonymous
#6  06 January 2009 - 00:05
 
Den norske motstandskampen [...] hadde aldri noen intensjon om å vinne en krig, men skulle kun brukes invortes for å gi nordmenn selvfølelse.
Det var få blant vanlige nordmenn som visste så mye om hvordan motstandskampen ble ført, mens krigen stod på. Videre blir det bare latterlig å påstå at Milorg et al, ikke ønsket å vinne en krig. Det Fossen her kommer med er feiltråkkende etterrasjonaliseringer for tidligere feiltråkk.
User: TheoB Contact me View user's mediablog TheoB
#7  25 January 2009 - 20:13
 
Med fare for å virke belærende. Skal vi som skriver i offentligheten delta i bloggosfæren er det helt avgjørende at skjellsordene er færre enn de interessante poengene. Her stryker Kjell med glans. Han sier jeg ha det til. Når det gjelder #6. Haugebiograf Njølstad sier jo i sin kronikk om motstandsbevegelsen egentlig det samme som meg. Nemlig at det viktigste med den norske motstandskampen var å gi nordmenn "selvrespekt etter krigen". Når norske myndigheter så at krigen snudde ved slaget om Stalingrad synes bl.a. Jens Chr. Hauge at det ville være flaut om Norge så og si fikk seieren i gave av russerne og amerikanerne. Motstandskampen skulle således symbolisere at vi også var med og vant krigen, selv om alle vet at motstandsbevegelsen ikke bidro meget til det. De militære tapene i Russland var på 15 millioner, Norge mistet et par hundre militære på norsk jord. Den norske motstandsbevegelsens viktigste hensikt ligger på en annet plan. Å gi nordmenn selvrespekt etter krigen. Noe som tydeligvis har fungert utmerket skal vi lese kommentarene i denne tråden.

mvh. erling fossen
Anonymous
#8  25 January 2009 - 22:47
 
Fossen,

Jeg har tre seriøse spørsmål.

1. Hvorfor finnes det ingen helter i krig?
2. Hvordan blir man en helt i dine øyne?
3. Hvorfor er det ingen riktig side i en krig?
User: chillipalmer Contact me View user's mediablog chillipalmer
#9  25 January 2009 - 23:08
 
Histrionisk, Fossen, ikke glem å få det med Dem!

kjell
Anonymous
#10  26 January 2009 - 21:09
 
Skal vi som skriver i offentligheten delta i bloggosfæren er det helt avgjørende at skjellsordene er færre enn de interessante poengene.
O hildrane Hellige Skribent, himmelske Fossen! Se i naade til os arme, syndige mennesker, som har krænket dig med tanker, ord og kommentarer, og kjender den onde lyst i vårt hjerte! For Jesu Kristi skyld, hav langmodighet med os, og forlat os alle våre synder, og giv os at frygte og elske dig alene!
Fossen, miskunde dig over os!
Amen.

Hvem er denne karen som kommenterer i Fossens navn? Er det egentlig lov? Noen som vet?
User: TheoB Contact me View user's mediablog TheoB
#11  26 January 2009 - 23:13
 
Den norske motstandsbevegelsens manglende evne til å snu krigen sier noe om dens hensikt?

Bestefar var vel en løgner da antar jeg.

$
Anonymous
Comments:
Bloggurat