hablog

-et skamløst blikk på politikk, medier og fotball

Hvorfor jeg fortsatt ikke er med

Jeg har somlet fælt med å svare på denne bloggposten fra Knut Johannessen. Knut svarte på mitt innlegg hvor jeg forklarte hvorfor jeg ikke er med på bloggerkampanjen mot datalagringsdirektivet.

Nå var ikke mitt hovedanliggende å forsvare eller støtte selve direktivet. Til det føler jeg ikke at jeg kjenner saken godt nok. Problemet for meg er mer den nesten totale ensidigheten mange utviser når de skal argumentere mot det. Nå er ikke Knut Johannessen blant disse, så slik sett var det litt ulykkelig at jeg nevnte akkurat han (og VamPus) i mitt innlegg.

Grunnen til at disse to ble nevnt var at det er to bloggere som jeg har stor sans for, men som jeg ikke er enig med i denne saken. Jeg er også litt opptatt av å gå opp grensene mot den mer liberale og liberalistiske delen av høyresiden om dagen, men det er en litt annen sak.

Jeg kan godt si at jeg misliker at denne typen vedtak skal komme gjennom EU-systemet og ikke som et resultat av nasjonale beslutninger, men bortsett fra det synes jeg at kriminalitetsbekjempelse og sikkerhet blir tatt alt for lett på av de fleste som uttaler seg i saker som dette. Det blir i de fleste tilfeller en avveining mellom sikkerhet på den ene siden og personvern på den andre. Dette gjelder spørsmål om kameraovervåking, måling av gjennomsnittsfart, grensekontroll og altså lagring av elektronisk kommunikasjon.

Andreas Wiese argumenterer slik i Dagbladet:

"Hadde noen i 1984 foreslått innført den grad av overvåkning og registrering vi i dag har i Norge, ville resultatet vært et politisk ramaskrik. Men overvåkningen har sneket seg inn, et lite nyttig skritt om gangen. Vi har vent oss til det. Vi ser ikke at vi blir sett, vi liker ikke å tenke på det. Nettopp derfor slipper overvåkerne unna. Det finnes så mange gode pragmatiske argumenter. Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942."

Det er åpenbart at politi og myndigheter må operere ett eller annet sted mellom den totale overvåking og den totale lovløshet, men vi kan ikke basere alt på at det kan komme et diktatur heller. Man skal aldri stole blindt på myndighetene, men til en viss grad må vi kunne stole på dem, ihvertfall når de er bundet opp med rettslige garantier. Hvis ikke vil samfunnet rett og slett ikke fungere og i møtet med den organiserte kriminaliteten og den internasjonale terroren tror jeg at vi er nødt til å stole litt mer på myndighetene enn vi helst vil.

I selve bloggeroppropet finnes det ikke spor av noen avveining mellom hensynet til sikkerhet og personvern. Det ville derfor vært umulig for meg å sette navnet mitt under det.  

Bortsett fra det er jeg selvsagt enig i at partiene bør tone flagg før valget i denne som i alle andre saker.

Oppdatering:

Jeg innser at min argumentasjon er langt mindre spesifikk enn Johannessens. Til det kan jeg bare se at mine innvendinger egentlig er av en ganske generell art og mer dreier seg om debatten enn selve datalagringsdirektivet.

posted by: halsev at 20:06 | link | comments |

Comments: